HURTIGBÅTPRODUKSJON I MANDAL
Mandal Historielag kunne endelig avholde årsmøte igjen, denne gangen på Risøbank. Etter at årsmøtesakene var avviklet, fikk de 30 fremmøte høre et interessant foredrag av Håkon Bentsen: «Fra Nasty til Westamaran. Om hurtigbåtproduksjon i Mandal.» Foredraget gav et bredt bilde av gründeren Toralf Westermoen og den betydningen han hadde for byen, for næringsliv og arbeidsplasser. Westermoen begynte i lære hos båtbygger Rostrup ved Piren, og startet så sammen med en bror opp egen båtproduksjon på Skåran, i området hvor vi i dag finner Coop Øvrebyen. Fasilitetene her ble fort for trange, og da Hangaren etter tyskerne ble tilgjengelig i 1948, ble det dannet et AS som gav kapital til kjøp og opprustning av hallen til båtbygging. Her utviklet man en prototype til ny torpedobåt, og fikk kontrakt med Forsvaret. Båten kunne nå opp i 40 knop, og i perioden 1953-55 bygget man tre båter i Rapp-klassen. De første årene måtte båtene flyttes fra produksjonshallen til sjøen ved hjelp av tralle, inntil man fikk gravd ut kanal, «Tårekanalen». Bensinmotorene slukte mye drivstoff, og det var langt mellom bensinlagrene langs kysten. Dette var en av grunnene til at man gikk
over til dieselmotorer: fiskeflåten gikk på diesel, derfor var drivstoff lett tilgjengelig langs hele kysten. Parallelt med denne produksjonen utviklet verftet konseptet for Nasty-båtene. Forsvaret ønsket flere Rapp-båter, men da de ble begeistret for den nye båttypen, og bestilte i alt 12 fartøy. Også marinen i USA kom på besøk, og bestilte raskt to fartøy. Båtene var satt opp med 12 manns besetning. Senere kom Storm-klassen, der Marinen sikret seg 20 båter. For den neste båttypen, Hauk-klassen, fikk verftet i Mandal ordre på 12-13 av i alt 30 båter til Marinen.
Toralf Westermoen solgte seg etter hvert ut av virksomheten på Vestnes, kjøpte opp sin gamle arbeidsplass Rostrup båtbyggeri ved Piren, bygde nytt og startet sin revolusjonerende hurtigbåtproduksjon ved Westamarin. I tillegg til enkelte fiskefartøy ble det bygget en ny type hurtigbåter, hydrofoilbåter, for passasjertrafikk langs kysten. Neste fase var utvikling etter katamaranprinsippet, med de etter hvert velkjente Westamaranene. I årenes løp ble det produsert rundt 80 Westamaraner her. Men markedet endret seg, og til slutt ble verftet lagt ned. I dag finner vi noe næringsvirksomhet og flere leiligheter i dette området.
Ref. v/ Gustav Reiersen.