MANDAL – EN BYORGANISME I SKIFTENDE TIDER
Gjertrud Wendt, medlemsmøte på Risøbank 23.09.25
Arkitekt Gjertrud Wendt innledet med å si at vi alle måtte lære å være ekstra observante og legge merke til alle detaljene i vår flotte by Mandal.
Vi må lære å se og ”lese” hus og omgivelsene. Noen ser mer, noen mindre.
Mandal er en betydningsfull by, og forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at de pleies. Mandal er en by som lever, og for at den skal fortsette å leve er det viktig at sentrum ikke utarmes.Mandal er spesiell: Gode folk har jobbet med bevaring helt siden Antikvarisk nemnd ble nedsatt i 1977, og det ble laget en generalplan med formål bevaring.
Dette var en plan som var den første av sitt slag i landet.
Mandal skiller seg fra de andre sørlandsbyene ved at den er en ”båndby”.
Den ligger mellom elveløpet og heia, og mellom der igjen bukter Store Elvegateseg gjennom hele byen – fra Øvrebyen, gjennom sentrum, og helt ut via Buviksveien til Sjøsanden. Det er som en blodåre gjennom byen, og Gjertrud selv sier det er til å få frysninger av, og at hun alltid tar med seg nye besøkendegjennom denne løypa. Alle blir begeistret!
Hva er det så som gjør at vi kan beholde denne byen så vital som den er?Vi må bestrebe oss på å legge flest mulig funksjoner til bykjernen. I tillegg må vi bruke de arealene vi har.
Videre sier hun at vi har psykologiske behov i en by. Vi har behov for kontakt,men også for å kunne trekke oss tilbake.
Det er nødvendig at byen tilbyr opplevelser – det må foregå noe, og man må kunne identifisere seg med et miljø, slik at man kan sette pris på den byen man bor i hver eneste dag. Et godt eksempel på dette er Walvicks båtbyggeri som ligger langs promenaden fra sentrum ut mot Piren.
Neste del av foredraget handlet om Mandals bebyggelse. Gjertrud tok utgangspunkt i Veileder for bevaringsområdene, som hun selv var med på å utarbeide. Hun viste bilder fra veilederen, med eksempler på hus som i følge henne alle har et visst ”slektskap”. Veilederen skal hjelpe huseiere med å bevare det særegne ved husene sine, slik at den rike variasjonen i detaljene på husene beholdes. Omgivelsene preger oss som mennesker: Er byen god å bo i? Er nabolaget godt å bo i? Mandalitter er veldig glad i byen sin, og man kan se på byen som en organisme.
Til slutt kom hun inn på industrien på Malmø – den som var og den som fremdeles eksisterer. Mye av det gamle er vekk, men det er viktig at vi heretter prøver å bevare noen spor av det som var og er. Et godt eksempel er Industrihistorisk senter på Ballastbrygga, med Marna Motor og Trebåtforeningen, som etter mange års planlegging er blitt en realitet, og et meget positivt tilskudd til Malmø – og Mandal. Men dette prosjektet viser også at TING TAR TID.
De fremmøtte på medlemsmøtet fikk med dette oppleve et spennende faglig
– men også personlig foredrag.
Ref. Eva Saanum