Mandals elveallmenninger
En allmenning er fra gammelt av et område hvor alle er sikret tilgang. I Mandal oppstod det et behov for å sikre allmennheten tilgang til elva, etter hvert som det meste av elvebredden ble privatisert. Det kunne dreie seg om tilgang til fri bryggeplass, til et båtopptrekk, eller for å sikre tilgang til vann for de gamle brannsprøytene. Dette var tema på Mandal Historielags årsmøte etter at årsmøtesakene var unnagjort, der Thor Gunnar Hansen ble gjenvalgt som leder, fikk de 65 fremmøtte høre Nils Reidar Christensen i kjent og engasjert stil dra gjennom historikken langs elvebredden.
På lerretet fikk vi se tegning av ferjeleiet slik det var før byen fikk bro. Da måtte nok de reisende av og til vente lenge og vel på å komme over til den andre elvebredden. Og med ruskevær og stri strøm kunne det være en tøff ferd over. En gang gikk det så galt at posthesten falt ut av ferja og i elva, med både kjerre og postforsendelsen. Utover på 1700-tallet ble det meste av elvebredden i sentrum privatisert, med haver som gikk helt ned til elva, og med private brygger. Under bybrannen i 1810 ble dette et problem for brannsprøytene og tilgangen til vann i slukningsarbeidet. I realiteten var den gamle fiskebrygga eller kommunebrygga (ved dagens statue Mandalitten) eneste sted med fri tilgang til elva. Men brannsprøytene måtte kunne kjøres helt ned i vannet, ikke bare til en bryggekant.
Derfor ble det regulert inn i byplanen flere steder med allmenninger, og byens konstabler fikk i sin instruks ansvaret for å påse at ingen prøvde å legge beslag på disse viktige «vannhullene». Og om vinteren måtte de sørge for råk i isen, slik at det alltid var tilgang til vann. Det ble fokus på forebygging, med forbud mot å bære åpen ild i gatene, og et påbud om feiing av skorsteinene. I bybrannen i 1810 gikk 74 hus med. Husene lå tett, og ilden spredte seg fort. Man rev til slutt et hus ved ferjeleiet for å stoppe ildens ferd videre. Etter brannen ble det nedsatt en byreguleringskommisjon. Christensen viste reguleringskartet med nyanlagte gater: nå skulle gatene rettes ut, og det ble anlagt flere allmenninger som gav tilgang til vann.
I 1931 ble det utarbeidet et oppdatert kart over allmenningene, og på slutten av 1980-tallet hadde Olav Olsen (Ola Gabbi) flere artikler i Lindesnes avis om allmenningene. Mandal Byselskap oppnevnte så i 2011 en komité med oppgave å merke alle allmenningene med eksisterende navn. Christensen tok deretter for seg alle allmenningene, først på vestsiden av elva med 19 stykker, deretter på Malmøsiden, med 9 stykker. Han viste bilder fra hver allmenning, og krydret det hele med underfundige historier om hendelser fra de ulike stedene. I bestemmelsene heter det at tillatt liggetid ved allmenningene er to timer. Her var gamle og nye bilder som engasjerte de fremmøtte og som utløste flere kommentarer.
