BYGDEBOKPROSJEKTET – KYSTGÅRDENE I ØST
v/ forfatterne Håkon Sødal, Knut Lindseth og Paul Sveinall
Risøbank 21.10.25
Ca. 45 tilstede
Mandal historielag har gitt- og gir økonomisk støtte til bygdebokprosjektet for
Halse og Harkmark, og inviterte i denne sammenhengen de tre forfatterne til å
komme og presentere prosjektet.
Men før de slapp til, ble unge Asta Sørensen Flaten kalt frem av styreleder
Bente Christensen for å motta takk for sitt arbeide med å registrere alle
historielagets 800 bøker som nå er til utlån i biblioteket i Klokkehuset. Hun ble
overrakt et gavekort fra Pizzabakeren og en attest. Dette i tillegg til å ha
mottatt honorar for jobben.
Håkon Sødal startet så foredraget med å fortelle om bakgrunnen for
bygdebokprosjektet, og særlig siste utgitte bind ”Halse og Harkmark –
Kystgårdene i øst – bind IV”. Et rom på biblioteket i Buen er fylt med innsamlet
materiell som er brukt i arbeidet med prosjektet.
Det var Dag Hundstad som i 2010 ga ut første og andre bind av bygdebøkene.
Deretter gikk utviklingen sakte men sikkert trinnvis, med Knut Lindseth og Paul
Sveinall som både før og etter den tid jobbet kontinuerlig med stoffet på en
måte som kan sammenlignes med ”slow cooking”. De har begge vært engasjert
i dette arbeidet i 50 år. Håkon ble koblet på i 2019, og han sier det er en ære å
stå mellom de to.
En bevilgning i 2020 ga ny giv til prosjektet, og i 2022 kunne bind tre ӯyene i
øst” utgis. I skrivende stund leses det korrektur på bind fem, og de tre håper på
utgivelse før jul. Videre forteller Sødal at de har fått lite støtte fra kommunen,
men at det er blitt gjort et fellesløft ved hjelp av sponsorer fra næringslivet,
historielaget og ”folk flest” som har bidratt på forskjellige måter. Mange får da
et eierforhold til prosessen og prosjektet. Forfatterne ønsker jo en god
omsetning, og da er de også avhengig av interesse for prosjektet. I følge Sødal
er der stoff til tre bøker til med tema vest for elva.
Knut Lindseth forteller at han allerede i 1971, i forbindelse med byjubiléet, var
med i bilderedaksjonen for skriftet ”Våre 50 år”. Siden den tid har han vært
med i bilderedaksjonen i alt som kommunen har gitt ut.
I 1971 vedtok også Bystyret at et arbeid med å skrive bygdebøker skulle
igangsettes, og det ble nedsatt et utvalg som skulle jobbe med dette. I 1976
utkom ”Årshistorien for Halse og Harkmark” ved Paul Sveinall.
Deretter utga forfatter Finn-Einar Eliassen, som aldri hadde vært i Mandal, to
bind med byhistorie. Han så de store linjene, og også her bidro Lindseth med
bilder som han kunne skrive utfyllende tekster til, der teksten ellers var
mangelfull.
De tre forfatterne har fått god rutine på arbeidet etter hvert , og de er gode på
research: ut til folk for å få opplysninger og bilder, pløye gjennom alle årganger
av alle lokalavisene for å ha et skjelett å jobbe utfra (dødsannonser, ekteskaps-
og fødselskunngjøringer).
Håkon Sødal forteller om innholdet i bøkene
Hensikten er å prøve å berike mennesker, ikke bare lokale – stoffet skal passe
for alle. Boka er krydret med sanger og sagn og personportretter. Det skal være
noe for enhver smak. I tillegg til den lokale historien, er den generelle historiske
bakgrunnen representert.
Paul Sveinall forteller at han har vært opptatt av å jobbe med en modell som
kunne passe til alle bind. Det lettet arbeidet med å sette alle emner og temaer
inn på ”rett plass”. Han føler en stolthet over å ha fått dette til – og i det hele
tatt over alt arbeidet de har gjennomført. I tillegg føler han takknemlighet for
alle bidrag til bøkene. Bind seks, sju og åtte er på trappene, og det er en glede å
se enden på hele prosjektet. Innen tre år mener han at bokverket skal være
komplett. Sveinalls innlegg ble avrundet med en sang som er gjengitt i bind fire:
Nodevisa (om dragnotfisket).
Til slutt snakket Håkon Sødal litt om drivkraften bak det hele. Han er rett og
slett på et vis blitt litt glad i de folkene som de har funnet opplysninger om på
de forskjellige gårdene som er presentert i bøkene. Det å kunne lese om
drømmene til disse menneskene, og få medynk med dem som slet.
Med alderen merker han at det blir viktigere og viktigere å være opptatt av
folk, ikke av sak. En drivkraft er også å gjøre dette arbeidet for fremtidens
generasjoner. Og når det gjelder motivasjon, sier han at det føles som at et
avsluttet bind er et springbrett til det neste.
Ref. Eva Saanum