Plakat til: «DET SNAKKER VI IKKE OM! FAMILIEHEMMELIGHETER ETTER KRIGEN»
Vandreutstillingen
Torsdag 1. september 2022 kl. 18.00 åpner Vest-Agder-museets vandreutstilling «Det
snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen» på Sjølingstad Uldvarefabrik.
Utstillinga handler om hvordan andre verdenskrig fremdeles er med på å forme folks
oppfatning av seg selv, sin familiehistorie og identitet, snart 80 år etter krigens slutt. Vi
møter 21 mennesker som deler sine fortellinger om det å bære på en arv – kjent eller ukjent
– fra andre verdenskrig.
Fem år som har satt dype spor
Mellom 1940 og 1945 ble hundretusenvis av tyske soldater beordret til Norge for å okkupere
et land med en befolkning på knappe 3 millioner mennesker. Norge var det tysk-okkuperte
landet som hadde flest tyske soldater per innbygger. I løpet av de fem årene krigen varte,
møtte tyskerne det norske lokalsamfunnet på ulike måter. De rekrutterte politiske
sympatisører, og de straffet sine motstandere hardt og brutalt. De ansatte nordmenn for å
bygge militære anlegg eller veier, og de ble forelsket i norske jenter og giftet seg med dem.
Langtidsvirkningene
Da okkupasjonen var slutt i 1945, forlot tyskerne Norge. Men de hadde satt merker etter seg.
Fremdeles strever mange med langtidsvirkningene av det som skjedde under krigen. I noen
familier er det den dag i dag, to til tre generasjoner senere, utfordrende å snakke om hva som
skjedde.
Vest-Agder-museets dokumentasjonsprosjekt
I 2020 gikk Vest-Agder-museet åpent ut og spurte om noen ville dele sin historie med oss. Vi
fikk blant annet historier om kvinner som hadde hatt et forhold til en tysk soldat, deres barn
og barnebarn, etterkommere av NS-medlemmer og etterkommere av motstandsfolk som satt i
tysk fangenskap – uten å oppnå anerkjennelse etter krigen. Flere historier vitner om
traumatiske hendelser, under og etter krigen, som har satt tydelige spor i familiene. 21 av
informantene har gitt oss lov til å gjenfortelle historiene, de fleste under løfte om anonymitet.
Utstilling om skam, ensomhet og hemmeligholdelse
Torsdag 1. september åpner vandreutstillinga som presenterer de 21 beretningene. Mange
historier handler om skam, ensomhet og – kanskje mest av alt – om hemmeligholdelse.
For krigen snakket man ikke om!
……………………………………………………………………………………………….
Utstillinga er en del av det internasjonale samarbeidsprosjektet Identity on the Line, som Vest-Agder-museet leder. Her
utforsker seks kulturhistoriske museer og et universitet fra syv europeiske land langtidskonsekvensene av ulike
migrasjonsprosesser som har funnet sted i Europa i løpet av de siste 100 årene. Det norske prosjekt tar utgangspunkt i at den
tyske okkupasjonen også var en midlertidig migrasjon.
NOEN Sitater
«Jeg har liksom ikke kunnet leve ut mine følelser,
alt ble dysset ned og hysjet ned.
Det var så mye under overflaten, men ingen rørte ved det;
tausheten var altomfattende.»
DATTER, 62 ÅR
«Jeg har aldri vært en tyskertøs,
kun en kvinne som elsket en tysk mann.»
MOR OG MORMOR, 94 ÅR
«Jeg skulle ønske vi kunne snakke om det,
uten skam, forsvar, angrep og sinne»
BARNEBARN, 32 ÅR
«Jeg føler at jeg passivt har opplevd krigen,
at jeg vet hva krig egentlig betyr.»
DATTER, 55 ÅR
«Den smerten barn av krigsdeltakere må være med og ta del i,
er viktig å få frem.»
JAN JØRG TOMSTAD, SØNN, 68 ÅR
«De fleste er jo litt kry av faren sin.
Nesten samme hva de gjør, så forsvarer vi dem.
Men her var det helt umulig. Alt var bare elendig.»
FOSTERBROR, 85 ÅR
«Alle kunne snakke om hva deres fedre hadde gjort,
men ikke jeg.
Så jeg var et stille barn.»
SØNN, 79 ÅR
«Hadde det enda vært over da krigen var slutt!
Men nei, da begynte den nye krigen.»
DATTER, 79 ÅR