TØMMERFLØTING I MANDALSELVA
På medlemsmøtet i Mandal historielag 19.03.24 fikk vi høre et interessant foredrag av Aanen Grimestad, med tittelen ’Tømmerfløting i Mandalselva’.
Aanen fortalte levende og detaljert om emnet, og det er vanskelig for en uinnvidd å gjengi hele innholdet. Derfor blir det følgende en oppsummering, etter beste evne. Fra tidenes morgen er vann blitt brukt til å frakte ting, og Mandalselva egnet seg godt til tømmerfløting p.g.a. de mange fossene som danner mye fall. Helt fra Åseral til Mandal ble tømmer, som var felt med øks og barket for hånd, fløtt
nedover elva. Og det var ikke helt ufarlig å frakte tømmeret på henger etter en lastebil ned til elva for fløting.
Marnar Bruk, som gikk som dampsag helt frem til 50-tallet, var den største avtaker av skurtømmer fra Mandalen.
Forskjellige slags tømmerhaker (alltid med skaft av hassel) ble brukt til å trekke og sku tømmeret i vannet.
Nedover elva ble det anlagt flere bommer for å samle opp og sortere tømmeret. I 1929 var elva større enn noen gang, og den 25. oktober brast Bjørknesbommen, og Lindlandsbommen lenger nede i elva klarte ikke å fange opp alt. Dermed fløt mye av tømmeret til havs.
Nå i 2024, for bare et par måneder siden, røk deler av Lindlandsbommen, dvs. to bomkar, nedover elva med isgangen.
8 mann var med på sortering og bygging av flåter, og arbeidstiden var ofte 10 timer pr. dag. Tømmerfløterne likte arbeidet sitt selv om det ikke alltid var ufarlig. De siste fløterne holdt på frem til 1967-68.
Noe av tømmeret ble brukt til ved, men det meste ble eksportert til Europa for skipsbygging. Ut fra fløtingsprotokollene kan man se at hver kjøper hadde sitt merke i tømmeret, slik at man til enhver tid visste hvem som var mottaker av de enkelte tømmerflåtene. Se bilde.
Ref. Eva Saanum
