LAKSEFISKET PÅ SØRLANDET
ØRNULF HARALDSTAD: LAKS OG LAKSEFISKET PÅ SØRLANDET
Medlemsmøtet 22.09.2026 RISØBANK.
Fra styret: Gulla – Inga – Ulf – Sigurd Bjørn – Gustav. Forfall: Øystein – Eva.
De rundt 35 fremmøtte fikk høre Ørnulf Haraldstad fortelle om utviklingen i laksefisket på
Sørlandet gjennom århundrene, fra eventyrlige fangster til «døde» elver på grunn av
forurensingen, og deretter ny vekst gjennom kalking og økt miljøbevissthet. Haraldstad
underviste i flere år ved Universitetet i Oslo, men jobbet de fleste år hos Fylkesmannen i
Vest-Agder med natur og miljø. Som få andre kjenner han utviklingen i vassdragene våre.
Laksefisket i blant annet Mandalselva var betydelig, med maksfangst i 1884 på 34700 kilo. I
hele syv år på slutten av 1800-tallet var elva den elva i Norge som hadde høyest fangst. Men
allerede på 1500-tallet forteller Peder Claussøn Friis at man eksporterte om lag 140 000 kg
laks årlig. Bøndene langs elva, rettighetshaverne, utviklet over år effektive fangstmetoder
tilpasset elvas form på de ulike stedene, med faststående redskap, notfiske, teinefiske,
drivgarn, håving og lystring. Lenge før moderne tid skjønte rettighetshaverne at noe av
laksen måtte slippe forbi fangstpunktene uten å bli fisket: de forstod viktigheten av gyting og
bærekraft for å bevare laksestammen.
På 1800-tallet oppdaget engelskmenn hvilke muligheter de sørlandske elvene bød på. Og
rettighetshaverne oppdaget den nye inntektskilden det var å leie ut laksefisket til den
britiske overklassen. Perioden 1870 – 1920 regnes som gullalderen når det gjelder
verdiskaping knyttet til engelske sportsfiskere. Etter denne tid ble laksefisket sterkt redusert,
og på 1970-tallet kunne man konstatere at hele laksestammer var utradert. Etter at man så
begynte med kalking av vassdragene, har laksen på ny etablert seg på Sørlandet.
Mandalselva med den tilhørende Mannefjorden har status som Nasjonalt vassdrag, som skal
gi særlig beskyttelse til et utvalg av de viktigste bestandene av atlantisk villaks. Naturens
mangfold og produktivitet skal bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og
fjernes. Det betyr at det ikke kan etableres matfiskoppdrett for laksefisk. I
Mandalsvassdraget er det kort vei fra fjord og opp elveløpet, noe som er gunstig for
lakseyngel og smolt: fisken rekker i større grad her å nå fra elv til hav uten å bli spist av
annen fisk. Mai er den travleste sesongen: når vi heier på barnetoget 17.mai, «går det et tog
av fisk ned elva mot havet. Laksen går nordover mot Grønland og Barentshavet, og vender
tilbake etter et par år for å gyte. Med den forvaltningspraksis som er etablert for
vassdragene i vår landsdel, kan Sørlandet i dag fremstå som et fristed for laksen.
Etter Haraldstads foredrag var det flere som kom med oppfølgingsspørsmål.
Ref. v/Gustav Reiersen.