BIRGITTE SØRENSEN: GUSTAV VIGELAND 150 ÅR
Rundt 40 medlemmer kom for å høre Gustav Vigelands betraktninger om sin egen oppvekst her. Birgitte Sørensen tok utgangspunkt i bildet av en mann som svømmer, med en liten gutt som klamrer seg fast på ryggen hans. Dette bildet gav Gustav Vigeland til Carl Tønnesen, som jobbet hos Gustavs far. Bildet ble til utfra minnet Gustav hadde om svømmeturen på Skogsfjorden, der nettopp denne scenen utspilte seg, med Gustav på ryggen til Tønnesen. Sørensens gjennomgang av Vigelands oppvekst gav et fint innblikk i hvordan barn i Mandal hadde det på den tiden, med eksempler på ulike former for lek, og hva slags regler de brukte.
Vi fikk et innblikk i livet i byen i seilskutetiden, med stabelavløpning og skuter i elva, og Gustavs opplevelse av kultur og miljø. Sørensen levendegjorde dette med flere sitater fra Gustavs opptegnelser, og fikk frem tidskoloritten og hverdagslivet i datidens Mandal. Gustav hadde sine barneår i det som i dag er Vigeland hus – i Gustav Vigelandsvei! Den gang het det Vesterveien- vest for Grensegata, og Vestergate på «bysiden». Som barn kunne Gustav henge ut av vinduet og følge med på folkelivet i gata, med mange ulike typer som kom forbi. Blant annet gav sirkus på vandring inntrykk i det lille guttesinnet, med alle de rare dyrene og sirkusmenneskene. Fra 1860-tallet kom sykkelen gradvis i bruk, og en mann på Velosiped gjorde inntrykk: et stort hjul foran og et lite bak, med syklisten høyt oppe på setet. Gustav har også beskrevet sine inntrykk fra feiringen av ulike høytider. Speilen var festplassen som ble brukt 17.mai. Sørensen viste bilder fra datidens 17.maifeiring, og utsyn fra Uranienborg over byen og elva, og videre over Vestnessletta, slik det så ut lenge før dagens bebyggelse. Borgerskolen/Middelskolen (v/Furulunden skole) stod ferdig 1865. Gustav sier at han nok likte best å sitte og tegne i timene. Han likte ellers når han kunne se utover byen fra Uranienborg (Fløyheia/Torjusheia) med kikkert, og han gikk ofte tur alene i Furulunden. Gjennom de sitatene Sørensen presenterte, får vi innblikk i et vart og følsomt sinn, der naturen gir sterke inntrykk. Og det går igjen i flere av bildene han laget og skildringene han gir, at furutrær med sine individuelle trekk og varierte former gir en sterk påvirkning. Her er det lett å kjenne seg igjen! Vi kjenner stedene han beskriver, vi «er med».
I 1884 drar Gustav med båten fra Kleven til Kristiania for å begynne på den gjerning som skulle gjøre ham så kjent. Men fra tid til annen måtte han ned på havna i hovedstaden og leie en robåt: han rodde utover fjorden og prøvde å få et glimt av havet: han var preget av oppveksten i kystbyen vår og lengtet nok hjem.
Gustav Vigeland og Vilhelm Krag var jevngamle, og traff hverandre i Kristiania. Krag skrev for Fædrelandsvennen, og skildret denne unge billedhuggerspiren. Birgitte Sørensen viste avisutklipp med Krags skildringer. Fokuset for Sørensens foredrag var den unge Gustav og oppveksten i Mandal og på Vigeland. Gjennom Gustavs egne opptegnelser kom vi tett på den unge gutten. Tenk at han skulle få anlegge den største skulpturpark utført av en kunstner i hele verden!
Ref. v/ Gustav Reiersen.