Til historielag, grendelag, velforeninger, grunneiere og andre interesserte:
Hva skal skje med de gamle skolehusene?
«De gamle skolehusene»
Det inviteres til åpne møter om de gamle skolehusenes fremtidige skjebne (eierskap, drift og bruk).
Innledning: Håkon Sødal, deretter samtale.
Mandag 4. september kl 18.00: Kulturtorvet, Vigeland.
Onsdag 6. september kl 18.00: Mandal bibliotek, Buen.
Torsdag 7. september kl 18.00: Marnar Aula/biblioteket, Øyslebø.
Møtene er i utgangspunktet like; velkommen til det arrangementet som passer deg best!
Arr: Kulturenheten, Lindesnes kommune
Bakgrunn
I Lindesnes kommune finnes det i dag noe over femti gamle skolehus, hvorav nær førti av bygningene er oppført med
kommunalt eierskap. Flere av skolehusene benyttes av lokale lag og foreninger, og det foreligger forskjellige avtaler
mellom brukere og kommunen. Dette er i hovedsak en «arv» fra de tidligere kommunene Lindesnes, Marnardal og
Mandal, og antallet gamle bygg med tilhørende vedlikeholdsbehov er en utfordring for kommunen.
Kommunen ønsker nå å få til en drøfting av skolehusenes fremtidige skjebne. Det går på forhold som har med
kulturminne-verdier og gjøre, og det går på forhold som gjelder bruk, vedlikehold og drift.
Kulturmiljøplanen
I den nylig vedtatte kulturmiljøplanen for Lindesnes kommune er skolehusene presentert i et eget avsnitt. I den
oversikten som finnes der skilles det ikke mellom aktive skolehus og nedlagte, fordi man ville synliggjøre hvilken
betydning skolehusene i sin tid hadde i lokalsamfunnene.
Skolehusene er i kulturmiljøplanen tatt inn med et punkt til oppfølging – på denne måten:
«Kommunens gamle skolehus
Kommunens administrasjon skal fremlegge en sak som omfatter en vurdering av alle kommunale bygg (innen oktober
2023). Her vil de gamle skolehusene bli behandlet. I den prosessen bør det defineres hvilke skolehus som skal forbli i
kommunalt eie og på den måten prioriteres/ivaretas for ettertiden. Kriterier for utvalget kan være:
a) Kulturmiljø/lokalisering.
b) Arkitektur/interiør.
c) Historikk.
d) Bruk.
Der kommunen står som eier og andre instanser (lag/foreninger el.a.) står som brukere og ansvarlige for alminnelig
tilsyn og vedlikehold, har kommunen en ordning for vedlikeholdsmidler som kan søkes om.»
Tiltak: «Ordningen med øremerkede vedlikeholdsmidler i kommunens budsjett videreføres og gjøres forutsigbar for
brukerne.»
Poenger
Et spørsmål nå er å vurdere om noen av disse gamle skolehusene kan avhendes – etter ryddige prosesser. Det kan
være til private, enkeltpersoner så vel som institusjoner. Eller det kan være til lokale lag og foreninger, eksempelvis
historielag, grendelag eller velforeninger, som i dag mange steder gjør et utmerket arbeid også når det gjelder selve
bygningene. Noen steder kan det også foreligge klare avtaler om hva skjebnen til et nedlagt skolehus skal være. Hva
kommunen ender opp med å vedta når det gjelder eierskap, drift og vedlikehold er ikke avklart. For først ønskes det en
åpen/offentlig samtale med om dette.
Åpne samlinger
Dette brevet er en melding til lokalsamfunnene rundt om i kommunen om at arbeid med fokus på skolehusene er i
gang. Det inviteres altså nå til tre (like) åpne møter på tre steder i kommunen. Det er kulturenheten i kommunen som
legger opp disse. Men i neste instans vil kommunens tekniske avdeling bringe saken formelt frem for besluttende
myndigheter.
Mottagerne av denne henvendelsen er velkommen til å dele den videre med andre, særlig medlemmer i egen
forening. Henvendelsen sendes også til pressen til orientering. De offentlige møtene vil bli annonsert i avisen.
Håkon R. Sødal – kulturkonsulent, Lindesnes kommune
22. august 2023
Skolehusene som er i fokus nå
Innledning/presiseringer
Her er en liste over gamle skolehus som kommunen har en «andel» i – enten som grunneier, byggeier eller på annen måte
involvert. Flere av skolehusene står på privat grunn, og det er for enkelte skolehus registrert ønsker om overtagelse både fra
grunneiere og lag/foreninger.
Listen som følger er antagelig ikke helt komplett, så vi tar gjerne imot suppleringer. Den er dessuten hverken «bindende» eller
«retningsgivende» på noen måte. Listen skal heller være en «huskeliste» når det gjelder hvilke skolehus som er innenfor
interessefeltet akkurat nå.
Skolehus som er revet, flyttet, solgt eller omgjort til annen bruk er ikke med her.
Det må også presiseres at for mange av de nevnte skolehusene foreligger det også gamle bruks- og/eller leieavtaler. Disse
rokkes det ikke ved her – men jo mer dokumentasjon som kan fremskaffes, jo bedre.
Harkmark sogn
– som også inkluderer arealer i Holum, har følgende delområder:
Røyseland–Vatne, Storaker, Valand, Harkmarkfjord, Stusvik, Ime–Berge.
Storaker gamle skole
Vatne gamle skole
Valand skolehus (?)
Harkmark gamle skole
Halse sogn – østre del
(Gjelder delområde Tregde – Skjernøy, som omfatter Tregde, Skjernøy, Jåbekk–Tofte, samt delområde Skinsnes – Ime som
omfatter Skinsnes, Ime, Kleven.)
Omland gamle skole
Farestad gamle skole
Landøy gamle skole
Skogsøy gamle skole
Halse sogn – midtre del
(Gjelder delområde Skogsfjord – Hesland – Vestre Skogsfjord som omfatter Hålandsheia, Frøysland, Halshaug, Ulvegjelet – Mones,
Buøy, Ormestad.)
Frøysland gamle skole – Frøyslandsmoen
Halse sogn – vestre del
(Gjelder delområde Skjebstad og delområde Sånum – Lundevik og omfatter Sånum, Lande, Hogganvik, Hilløy (Hille).)
Vestre Skogsfjord gamle skole
Hogganvik gamle skole
Mandal – delområde bykjernen
(Delområdet omfatter sentrum, Støkkan, Sanden, Vestnes Øst, Øvrebyen, Vestnes, Furulunden, Malmø, Idrettsparken, Ytre
Sanden.)
(Skolene her er ivaretatt på annen måte.)
Holum sogn
(Gjelder delområde Holum, som omfatter Fuskeland, Holmesland, Krossen, Møgland, Møll, Sodeland, Stoveland.)
Fidje (Søgne?)
Haddeland gamle skole
Gjervoldstad gamle skole
Klostergården gamle skole
Lindland gamle skole
Røyseland gamle skole
Øyslebø sogn
(Gjelder delområde Marnardal, som omfatter Birkeland, Finnsdal, Gangså, Koland, Rydlende, Skjævesland, Stedjan, Støa, Tisland,
Trygsland, Øyslebø.)
Breland gamle skole (og uthus)
Gangså skole
Høye skole
Laudal sogn
(Gjelder Bruskeland, Laudal Nedre, Laudal Øvre, Tjomsland – Lindland, Åkset.)
Tjomsland gamle skole
Tisland skole (og uthus)
Åkset skole (og uthus)
Bjelland sogn
(Bjelland ble etter hvert delt i seks kretser.)
Brusletta gamle skole
Myran gamle skole (og uthus)
Rydlende skole
Valle og Spangereid
(Gjelder delområde Lindesnes, som omfatter Blørstad, Buhølen, Egeland, Fasseland, Foss–Grislebygda, Goksem, Hægeland, Høllen,
Lone–Svinør, Reme, Roland, Rødberg, Spangereid, Valle, Vestbygda, Vigeland, Våge, Aas, Åvik.)
Blørstad gamle skole
Eigedal gamle skole
Gauksum (Goksem) gamle skole
Goksem gamle skole
Moland
Røksland gamle skole
Fidje gamle skole
Ytre Egeland gamle skole
Stensland gamle skole
De gamle skolene i Spangereid:
Spangereid gamle skole
Våge gamle skole
Vårøy (Våre) gamle skole
Åvik gamle skolehus
Vigmostad sogn
Gjelder Bjåstad–Vigmostad, Opsal–Einarsmo, Kleiven–Brådland.
Opsal gamle skole
Brådland gamle skole
Leland gamle skole